"Julebord" - 2008.

"Bli hjemme som gravid, - folk vil ikke høre på sutringen av svangerskapet ditt uannsett."
Jeg må helt ærlig innrømme at jeg har ikke gledet meg til denne sesongen, - Gravid eller ei. Min mann ville aldri tatt meg med på hans julebord, - da dette er kun for personalet.
Så da gjenstår det jo bare å stole fullt ut på mannen din, - som skal drikke seg nokså full og være sammen med kvinner fra jobben sin som sannsynligvis driter i om han skal bli pappa. Det ironiske er, at dette er mer en "bli-kjent" fest som han putter det. Det ordentlige julebordet skal jo ikke være før i Januar -09.
Er det mye å forlange med hensyn til hormon-fulle meg at han ikke drikker da, på denne personalmøte-festen? - Med tanke på at jeg VET at jeg kommer til å sitte trippende hjemme og vente på at han skal komme draende på "Caroline" fra jobben, - "for hun kom seg ikke hjem". Eller worst case, - Han skrur av telefonen og dukker ikke opp hjemme i det hele tatt.- Før søndagen?
Og ja, - jeg vet at man "må bare stole på at det ikke skjer noe" , - og at "man kan ikke kontrollere det uannsett", - og at "man kan ikke sperre dem inne fordi man ikke stoler fullt på de". - Men når man er gravid, - så er man endel mer følsom, - og med følelser kommer tanker. Og med tanker som enda mer følelser. Også har du den onde sirkelen med de fæle følelsene og de onde tankene.
Bare for å ha nevnt det, - Hadde "Caroline" kommet inn døren sammen med Stein, hadde jeg nok kastet henne på dør tvert og gitt meg en blank faen i hvordan hun kom seg hjem, - 2 mil utenfor Kristiansand, midt på natten i -3 kuldegrader. Og Stein, - vell han kunne jo ventet seg noen fine uker framover.
Har du en mann som i tillegg har gitt deg grunn til ikke å stole på han fra før, - gjør ikke dette saken noe bedre. Og uannsett hvor mye fornuftige setninger som:
"Jeg hadde jo ikke vært sammen med deg om jeg ikke hadde ville det" og
"Jeg hadde ikke sagt ja til å få barn med deg om det ikke var fordi jeg vil ha barn med deg" (Though dette kan være fordi jeg er så incredible smashing... -_-) eller
"Du er den eneste jeg vil ha" også
"Du er deilig, jeg er glad i deg" eller standaren
"Jeg ville ikke gjort det fordi jeg elsker deg"
Så er man like paranoid og spiser like mye på fingrene sine imens man kveler seg sagte men sikkert gjennom timene FØR partneren skal ut på julebord, og timene imens han er der.
- LEGG BORT TELEFONEN. Be partneren din gjemme den før han drar ut, - For hvis ikke vet jo begge hva som kommer til å skje.
Jeg kan jo iallefall trøste meg med at han gruer seg nok like mye til hvordan jeg kommer til å oppføre meg, - som jeg gjør til å sitte hjemme, gravid, ensom og vente på.. vell, .. et fornuftig sinn og følelsen av at jeg stoler fullt ut på min partner.


Her må jeg si at du overreagerer en smule. Ja jeg er gutt, men jeg føler likevel jeg har mye jeg skulle sagt.
SvarSlettFirmafest handler om å være sosiale, og alkoholen hører godt med for å lette på humøret.
Har du grunn til å tro at han tar med seg "Caroline" hjem?
Gjør en avtale om at han sender deg melding/ringer deg i løpet av kvelden. Bare for å si hei. Det trenger ikke være mer enn det, bare for å hjelpe på humøret ditt :-)
Hehe, du har nok rett. Og ja, - æ overreagere nok en hel del.. :S
SvarSlett- Og nei, æ har væll ikke no grunn til å tru det.. egentlig.
Men sånt e vanskelig vet du! ..Tanka om sånt snik sæ på enten man vil det eller ikke :(
Jeg har en venn som ikke er særlig sosial lengre fordi dama hans er så mistenksom og kontrollerende. Han ønsker å respektere og behage henne, til og med på sin egen bekostning, men det spiser ham opp på innsiden.
SvarSlettHar man skjellig grunn til å mistenke at partneren ikke holder seg på matta, er det noe annet; gjør en seg skyldig i snusk bør man forvente å bli mistenkt en god tid fremover... og seriøs lapping på forholdet er kritisk nødvendig.
Er det overdreven sjalusi, manisk situasjonskontroll eller andre personlige egenskaper, bør en absolutt se på om en faktisk unner partneren sin gleden av å være sammen med venner/ andre.
Forutinntatthet for slike sammenhenger, spesielt hvis den andre ikke føler at det er berettiget, tærer på begge parter og hjelper virkelig ikke.
Jeg klarer ikke bestemme meg for om du skriver objektivt eller subjektivt her, men jeg ville uansett anbefalt at den mistenksomme part ber om å få snakke om det som kommer, på en åpen og nøytral måte. Diskuterer man hva som begge mener er tolerert og uakseptabelt, er det mye vanskeligere å krysse disse grensene senere. Hvis den ene eller andre parten ikke klarer å holde inne bistre kommentarer eller unnskyldninger, eller komme med gufs fra fortiden for å "poengtere" sin mistanke, viser det jo klart at denne ikke egentlig ønsker å sette grenser eller dempe sjalusien, men å ha mulighetene åpne, enten til å gjøre noe upassende eller mistenke det...
Nekter du ham å drikke i det hele tatt, er det en måte å si at du ikke har tillit til ham. Hvorfor ikke snakke om hvor mye en skal drikke?
Ingen er tjent med for mye alkohol likevel, og da snakker vi om maks 4-5 enheter for en gjennomsnittlig person.
Oh well nå har jeg øst ut nok. Dette var morsomt gitt!